Vi hadde en “træ i symaskinen raskest konkurranse” og overaskende mange folk prøvde seg. Veldig gøy at folk likte det.

Små og store duppeditter legges ut til salg på standen.

Tok ikke lang tid før det kom noen med en fargerik hammer som trenkte litt hjelp. Litt limpistol senere var den fit for fight.

Frøken blå kattepus  fikk hjelp av meg og noen sikkerhetsnåler med ermer som sklei ned. Uansett om kostymet er lite eller stort, med eller uten pels så er sikkerhetsnåler alltid en god hjelp.

Jeg og Inuyasha så en Chihiro i bare måtte gruppeklemme litt på. Veldig forsiktig gruppeklem.

Ikke et Oslocon uten Ayame i nok et stort kostyme. Hvordan får hun tid til å lage alle?

Cosplay blind-date brakte lattertårer i mange øyekroker. Her var det høy “play” på høyt plan.

Muffens media begynner også å bli koselige gjengangere på conns. Denne gangen hadde de også en stand med t-skjorter og muligheter til å se sketchene deres.

Jeg ble storimponert over denne gigantiske hatten. Hun måtte faktisk bøye seg ned for å komme gjennom dører.

En gjeng tapre sjeler stillte opp på Karamelldansen – last man standing. En etter en kom ut fra området andpustne og slitende. De holdt på i 45 min før det bare var en igjen.

Utrolig søte ørevarmere. En behøver ikke komme i cosplaykostyme for å se kul ut.

Cosplayfinalen satte i gang. Det var mange utrolig flinke play folk. Jeg ble nesten litt sjalu.

Sy og effort skills for å lage et flott kostyme med en vest som egentlig ikke var synlig.

Jeg pleier å være kronisk dårlig på å få med meg konkurransene, men jeg er glad jeg fikk med meg denne. Strike a pose.

En delvis tårevåt, delvis hysterisk forklaring på hvordan han dukket opp på Soracon. Fantastisk prop også selv om jeg ikke fikk noe fint bilde av det.

Vinneren av cosplaykonkurransen var Professor Quirrel fra Harry Potter. Kreativ karakter, utførelse og innlevelse. Synes dårlig på bildet men jeg var imponert over valg av stoff i kostymet. Er litt forfriskende å se at en såppas brun og grå karakter kan danke ut mer fargerike karaktererene.

Vår vinner av symaskinkonkurransen med imponerende 19 sek, her med plushien jeg lagde som premie. Jeg må nesten nevne at Soracons eminente cosplaydommer Silje klarte å tre i maskinen på 12 sek, men sa det var uofisiellt og gav premien videre.

Det var veldig gøy å ha konkurranse så det er sikkert noe vi kommer til å gjøre igjen. Neste con nå er Desucon, vi sees igjen da.

Men nå har jeg lagd en ny fluffy drage som kommer til å være førstepremien i en konkurranse vi skal ha på standen vår, i tillegg til alt det andre koselige vi vaneligvis finner på.

Korkurransen går ut på å tre i overtråden på denne symaskinen på kortest mulig tid.

Konkurransen blir holdt fra coscon åpner kl 11:00 og helt fram til kl 18:00. Det er bare lov å prøve en gang pr person.

Cosplayførstehjelpen kommer til å være der som alltid. Er det noe som rakner eller faller av? sminke som renner? parykker som floker? Kom innom oss så hjelper vi så godt vi kan.

Vi sees på Soracon.

På den etterhvert så populære cosplayførstehjelpen vil vi gjøre vårt beste for å hjelpe til ved kostymekriser. Dersom parykken er vrang, glidelåsen krangler eller mascaraen ikke er så vannfast som du trodde, kom innom standen vår. Vi stiller med sysaker, lim og lignende, og vil hjelpe deg så godt vi kan.

Vi kan ikke love å stille opp i flygeekorn-kigurumi, men skal prøve å få orden på kranglete parykker likevel.

(Foto: Frida Tørring/Forward Motion)

Kom gjerne innom selv om du ikke har problemer eller ikke stiller i kostyme; vi slår gjerne av en prat om hva det måtte være. Her er det fritt frem for å diskutere store og små kostymeplaner og få vite mer om Cosplay.no og Den Norske Cosplaylegion.

Å lage props må ikke koste skjorta eller ta lang tid. Personlig har jeg fått en forkjærlighet for å bruke pappen i gamle grandiosapizzaesker og en masse sparkel. Til Hype ville jeg gå som Dovahkiin fra Skyrim, her er beretningen om hvordan hjelmen ble laget; på kort tid (under en uke) og med begrenset budsjett (ca 200 kr).

“Litt juks er lov”

Ok, helt fra bunnen ble det ikke. Jeg startet med en Vikinghjelm med horn på Standard. Men det er et litt arbeid som må til fra dette til Dovahkiin.

Hornene måtte snus, kortes ned og tiltes litt på siden, som førte litt endring på hulldimensjonene på hjelmen og klipping i hornene, som gikk veldig greit siden hornene ikke satt fast i utgangspunktet.

Neste skritt er å lage og tilpasse delene av papp. Disse er først festet med maskeringstape mens de tilpasses og deretter festet med dobbelsidig tape og limpistol da jeg ble fornøyd.

Sparkel!

Sparkel brukes først og fremst for å jevne  ut overganger, fylle sprekker og danne en homogen overflate i forkant av maling. Skal du bygge opp større deler anbefaler jeg å bruke gips eller leire, da tykke lag med sparkel lett kan sprekke opp under tørking. Etter første lag med sparkel så det slik ut, la det tørke helt mellom hver lag.

Sparkel trenger mye pussing for at resultatet skal bli bra, men siden overflaten på hjelmen skal være litt grov så blir det litt mindre jobb. Jeg begynte med sandpapir med grovhet på 200 og fortsatte med 400. Du kan selvfølgelig gå over med enda høyere finhet, men jeg hadde dårlig tid.

Glatte, kjipe vikinghorn fungerer ikke på denne hjelmen. Derfor har jeg bygget opp hornene med pappleire. Detaljene på er laget ved å forme leiren med baksiden av en kniv. Når leiren har tørket så er den veldig enkel å pusse på med sandpapir.

Finishing.

Hjelmen må males, og har du slipegrunning tilgjengelig så kan dette brukes for best resultat, spesielt siden sølvfarget spraylakk trenger flere lag før den dekker helt. Maskere hornene og spray et sted med god ventilasjon. Avhengig av hvilken malingstype du bruker så burde du vente et par timer mellom hvert lag med maling og ca 24 timer før den er helt tørr til å arbeides videre med.

Den beste delen ved å lage props er weathering, gi modellen liv gjennom detaljer. Her har jeg brukt billig akrylmaling blandet med vann som males på og tørkes delvis av, legg litt ekstra i alle kriker og kroker. Volpin har en god video som viser i detalj på hvordan props blir weathered.

Gjør det samme med hornene, for å lage en skygge effekt.  Og vil du legge på blodeffekter så husk at mindre er bedre.

Fus roh dah!

(bilde: Grethe Bentsen)

Den nye måleenheten for cosplaykostymer. Mitt WoW-kostyme er 1,4 bananesker.

Først det innerste av kostymet. Bukse med påsydde knebeskyttelser og høyhalset t-skjorte. Så sminke. Ansiktet mitt ikke var så synlig under hetta så jeg gjorde øynene mine og området rundt mørkere med brun og sort øyenskygge for å få hetta til å virke dypere og mørkere enn det den var.

En ganske uelegant grønn holdepose for batteriene til de lysende øynene mine.

Masken er på plass. Det er viktig at jeg tar den på meg tidlig for jeg får den ikke over hodet når jeg har tatt på ørene. Jeg er helt avhengig av skojern for å få på meg de støvlene.

Jeg er avhengig av hjelp for å få brystdelen på. Den snøres på som en skolisse i siden, noe som er umulig å gjøre på seg selv. Takk Fridator for påkledningshjelp.

Jeg har en jukseparykk som bare dekker første halvdel av hodet. Kostymet ganske varmt og slitsomt å ha på seg, så alle småting som gjør det lettere å ha på gjør en stor forskjell. Lysdiodene kommer også på plass. De går fra nakken, over hodet og festes med medisinsk teip i panna.

Ørene sitter fast i en bred hårbøyle dekket med et stoff som bindes fast i nakken. Den hjelper også å holde ledningene  og hetta på plass. De sitter ikke fast i mine egne ører, og er en av de andre juksetingne som gjør kostymet litt mindre slitsomt.

Med litt mer hjelp får jeg hetta over hodet. Den er festet til et nakkestykke som igjen festes til brystbeskyttelsen med borrelås. Lysdiodene er på, men ser ikke veldig bra ut i sterk belysning. Det fine med lysdioder er at de bare lyser en vei, så jeg blir faktisk ikke blendet i det hele tatt når de er på. Jeg har også en av og på-bryter gjemt i hetta.

Dolkene har en tynn sort strikk som festes i en liten sort knapp jeg har sydd inn i beltet.

En rask dusj med hårspray og sminkefiksativ så er denne roguen klar for action. Prosessbilder tatt av Fridator.

Meg og Chrix I heftig og ambisiøs cosplayprat. Fridator hadde også vært med på bildet dersom hun ikke hadde befunnet seg bak kameraet denne dagen.

En litt mystefistisk bunch. Fint å treffe nye folk.

Lydnivået ble høyere etterhvert med vitser og andre morsomheter.

VI traff også folk vi har møtt før på tilfeldige shoppingrunder. Vi har planer om å få til en runde cosplayshopping med sosialisering før Soracon, og håper vi treffer like koselige folk der.

Det var flere steder en kunne sette seg ned å prøve alt fra Call of Duty, Starcraft, Street Fighter og Kinect til litt mer klassiske retro spill og kortspill. Flere steder kunne en også utfordre noen av norges beste spillere og bryne seg litt mot dem

Jeg hjalp til med å selge billetter i mitt Bloodelf Rogue Tier 2 kostyme. Cosplayere kan brukes til så mangt.

Chrix hjalp også til med billettene i hennes Skyrim Dhovakin kostyme. Hun var egentlig flinkere enn meg med kassemaskinen.

Ikke noe spill er for lite eller vanlig til å kunne cosplayes.

Inne på konkurranserommet er det intens konsentrasjon og knappetrykking på høyt nivå.

Action med Toomb Raider

Flere kjente ansikter, både av cosplayere og karakterer.

Selv om det ikke var noe særlig vekt på cosplay i dette arrangementet så møtte vi en god bunch med folk alikevel.

Vi sees igjen på Hype Expo til neste år.

Kjent problem, eller skjer dette bare med meg?

Det er alltid gøy å treffe likesinnede cosplayere å dele fandom med. Jeg har truffet flere cosplayere på con gjennom årene som jeg har blitt gode venner med. Men det er flere av dem jeg mer eller mindre kjenner som den eller de karakterene de har cosplayet. Hvis jeg har fått med meg hvilket kostyme de skal ha på et bestemt con, så er det greit nok å finne dem i folkemengden. Men hvis jeg tilfeldig møter dem på gata tør jeg ikke si sikkert om jeg vil kjennne dem igjen eller ikke.

Dette har skjedd begge veier med meg. At jeg ikke kjenner igjen en person jeg egentlig kjenner, eller at de ikke kjenner igjen meg. Jeg er egentlig ganske god på å huske ansikter, men det er ikke alltid så lett med mye cosplaysminke. Men jeg er glad i å prate med folk så om jeg husker hvem du er eller ikke er egentlig ikke så viktig.

Burde cosplayere få et hemmelig passord eller et kult fancy håndtrykk eller noe i den dur for å gjenkjenne hverandre? Kunne vært en morsom ting.

Har dette skjedd med deg på en eller annen måte?

Dette skjer altså på søndag 4. desember. Oppmøte kl 15 ved Outland Østbanehallen hvor vi venter i 20 min dersom noen blir forsinket. Hvis du vil være med, men ikke rekker å møte oss, si i fra så sørger vi for at du finnes oss likevel. Si gjerne i fra at du kommer på vårt Facebook-event, da vet vi hvor mange vi skal bestille bord til.

Dette er orginalt ment som en casual sosialisering men hvis du føler for å dukke opp i et cosplaykostyme er dette fullt mulig.